Research, manus, regi og scenografi: Mari Andreassen
Produsent: Charlotte Prydz Ottesen
Musikere og skuespillere: Harald Ottesen Nødtvedt, Haakon Mustafa A. Smestad, Line Stokland Røthing, Alexander Elmies-Vestergren
Komponist: Simon Dai
Lys-/lyddesign og lys-/lydteknikk: Eirik Lie Hegre og Snorre Mandal
Dramaturgiat: Siri Løkholm Ramberg, Ragna Vik og Marte Alfheim Boge
Video
Ta kontakt med kompaniet for å få tilsendt videodokumentasjon!
Spillesteder
Det Akademiske Kvarter Bergen mai 2013 (pilot)
«Retten til et annerledes barn» seminar på Bryggen Museum Bergen, juni 2013 (utdrag)
Festspillene i Nord Norge juni 2013 (premiere)
Cornerteatret i Bergen, oktober 2013
Florø Samfunnshus, oktober 2013
Rådstua Teaterhus i Tromsø, januar 2014
Høgskolen i Sogn og Fjordane, januar 2014
Den moderne fosterdiagnostikken er mer avansert og teknologisk enn noen gang, og som en ringvirkning av dette fødes det færre og færre barn med avvik og kromosomfeil. En annen ringvirkning av dette er en offentlige debatt om sorteringssamfunnet, som i gjentatte bølger har dekorert media de siste årene.
Debatten berører noen grunnleggende eksistensielle spørsmål; Hva er et menneske, Hva gir mennesket verdi, og kan forskjellige mennesker ha forskjellig verdi? Hvilke konsekvenser får denne trenden for samfunnet vårt – og for det enkelte individ? Er det forsvarlig å legge valgene mellom liv og død på enkeltindividet? Hvilken befolkningskvalitet ønsker vi? Hvor går medisinens og teknologiens etiske grenser?
Om utviklingen fortsetter vil vi gå mot en framtid der det nesten ikke fødes mennesker som representerer en annerledeshet. Er det positivt eller negativt for samfunnet?
Debatten har mange avkroker, mange ytterpunkt, mange deltakere, mange fornærmede, mange pasienter, mange gråsoner og mange svar, men den har ikke det vi tilsynelatende trenger mest av alt – den har ingen fasit.
Derimot har den veldig mye spenning. Den er forferdelig vanskelig. Forferdelig komplisert. Det handler om frihet, etikk og prioriteringer, det handler om det uvisse og det bevisste, om det dysfunksjonelle og det funksjonelle, det handler om kapitalisme og om humanisme, om mulige bortvalg og umulige valg.
Det er i dette komplekse kaoset teaterterminalen fant et kunstnerisk potensiale.
Forestillingen De selektive er basert på samtaler og intervjuer av både motstandere og tilhengere av selektiv abort, og av personer som har forskjellige yrkesmessig og personlig inngangsport i problematikken, slik som mødre, fedre, leger, politikere, forskere, akademikere, prester og gravide. Til sammen har rundt tretti informanter gitt en gavepakke av ubehagelige fakta, rå galgenhumor, såre skjebner og urokkelige standpunkt, som vi gjennom kunstneriske virkemidler belyser og presenterer i De selektive.
Forestillingen utstyrer alle i publikum med rød og grønne svarkort for JA og NEI, og i løpet av forestillingen blir alle bedt om å stemme over sentrale spørsmål og problemstillinger knyttet til debatten.
Manusforfatter Mari Andreassen sier
”Underveis i mitt studie av denne debatten rotet jeg meg helt vekk fra utgangspunktet, og oppdaget uventede perspektiver. Hvorfor er vi så redde for et samfunn uten Downs syndrom? Hvorfor må vi ha minst noen medborgere som sliter med genfeil for å føle oss som et varmt felleskap? Ville jeg satt til verden et barn jeg fikk vite alltid ville streve med psykiske lidelser? Ville jeg avsluttet utviklingen til én av de tre trillingene for å redusere risikoen for prematur fødsel? Når alt blir mulig – hvem skal sette grensene?
Det har slått meg at vi står i en banal problemstilling, på den ene siden er vi skjønt enige om at vi ønsker et mangfoldig samfunn - mangfold er utvilsomt viktig! På den andre siden er det svært få av oss som selv vil sette til verden det barnet- som bidrar til det mangfoldet vi lengter etter.
Debatten er umulig å konkludere, og de steile frontene ser aldri ut til å forstå hverandre.
Selv er jeg usikker, men jeg er sikker på at det er viktig å debattere det, og spesielt på andre arenaer enn i TV-debatter og leserinnlegg”
Forestillingen premierte under Festspillene i Nord Norge i juni 2013, og mottok svært gode kritikker. Vårt Land skrev blant annet i sin anmeldelse
«Vi slynges fra perspektiv til perspektiv. Det blir et strev for den som alltid er enig med siste taler, og det kan fort være mange, for ingen av posisjonene karikeres. Vi forstår rett og slett at det går an å mene det de sier. På denne måten kan dette teaterstykket vise seg å få stor betydning hvis det får mulighet til å bli spilt mange ganger. For nettopp på dette feltet, der frontene er så steile, og dilemmaene så mange, er det behov for en isbryter som kan bringe tankene og samtalene inn på et nytt spor.(…) Denne urpremieren er en stor seier for Mari Sofie Andreassen, hun satset modig da hun gikk inn i dette etisk minefeltet med ambisjon om å lage teater – og vant».
Harstad Tidende gav terningkast 6 og skrev
«Dramaturgisk sett er urpremieren interessant når vi bringes fra meta-kommentarer inn i troverdig dramatisk spill og ut igjen til episke former (…) denne vekslingen mellom det metafiksjonelle, det episke, det dramatiske og det simultane tyder på godt manusarbeid (…) Aktørene er strålende representanter for tidstypisk politisk samtidsteater a la Martens/Goksøyr (…) denne urpremieren må videre, ut på veien, inn i skolesekker og opp på arbeidsplasser».
De Selektive ble kåret til ”Årets scenekunst 2013” av Kulturmagasinet NATT&DAGs Bergenpris.